-
1 style
1. noun1) (a manner or way of doing something, eg writing, speaking, painting, building etc: different styles of architecture; What kind of style are you going to have your hair cut in?; a new hairstyle.) stil; mote, fasong2) (a fashion in clothes etc: the latest Paris styles; I don't like the new style of shoe.) mote3) (elegance in dress, behaviour etc: She certainly has style.) stil2. verb1) (to arrange (hair) in a certain way: I'm going to have my hair cut and styled.) lage/få ny hårfasong2) (to design in a certain style: These chairs/clothes are styled for comfort.) tegne, gi stilpreg•- stylish- stylishly
- stylishness
- stylist
- in stylemote--------måte--------stil--------visIsubst. \/staɪl\/1) stil2) stilart, stilepoke3) språk, skrivemåte, språkbehandling4) teknikk, fremstillingsmåte5) væremåte, opptreden, omgangsform, maner6) type, sort, modell, utførelse, fasong7) stil, eleganse8) mote9) stil, tidsregning10) tittelbad style dårlig stil ufin væremåte, ufin opptredendo things in style gjøre noe i stor stil gjøre noe med stilgood style god stil fin væremåte, fin opptredeninformal style ( om språk) ledig stilin style elegant, flott, moderne i stor stil standsmessigin the old style i den gamle stilen, på gammel manerlive in a style beyond one's means leve over evnelive in grand style leve flott, føre et stort husstyle of life livsform, livsstilthat's not my style ( hverdagslig) det er ikke min typedet er ikke min stilIIverb \/staɪl\/1) utforme, forme, skape2) formgi, designe, lage modell til, tegne3) gjøre moteriktig4) gi stilpreg5) ( typografi) redigere, vaske6) titulere, benevne, kallehan tituleres «oberst»7) betegne som8) ( om hår) frisere, stylestyle oneself gi seg selv tittelen..., kalle seg... -
2 shtick
subst. \/ʃtɪk\/1) (amer. slang) varieténummer, teatralsk gimmick2) verden, område, sfære, stil -
3 luxurious
adjective (supplied with luxuries: a really luxurious flat/life.) overdådig, luksuriøsluksuriøsadj. \/lʌɡˈzjʊərɪəs\/, \/lʌkˈsjʊərɪəs\/, \/lʌɡˈʒʊərɪəs\/1) luksuriøs, luksus-, flott, førsteklasses2) praktfull, påkostet, overdådig, prangende3) herlig, nytelsesfullt, kostbar, utsøkt, luksus-4) rik, stor5) overdådig, overlesset, snirklete, overbrodert -
4 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
5 mark
1. noun1) ((also Deutsche Mark, Deutschmark) the standard unit of German currency before the euro.)2) (a point given as a reward for good work etc: She got good marks in the exam.)3) (a stain: That spilt coffee has left a mark on the carpet.)4) (a sign used as a guide to position etc: There's a mark on the map showing where the church is.)5) (a cross or other sign used instead of a signature: He couldn't sign his name, so he made his mark instead.)6) (an indication or sign of a particular thing: a mark of respect.)2. verb1) (to put a mark or stain on, or to become marked or stained: Every pupil's coat must be marked with his name; That coffee has marked the tablecloth; This white material marks easily.)2) (to give marks to (a piece of work): I have forty exam-papers to mark tonight.)3) (to show; to be a sign of: X marks the spot where the treasure is buried.)4) (to note: Mark it down in your notebook.)5) ((in football etc) to keep close to (an opponent) so as to prevent his getting the ball: Your job is to mark the centre-forward.)•- marked- markedly
- marker
- marksman
- marksmanship
- leave/make one's mark
- mark out
- mark timekjennemerke--------markere--------merkeIsubst. \/mɑːk\/1) merke, flekk, prikk• who has left these dirty marks on my new book?2) (kjenne)tegn, kjennemerke, uttrykk (for), vitnesbyrd (om)3) merke, bumerke• John Smith, his mark4) tegn, skilletegn5) ( ved flyging) landemerke, sjømerke6) ( på en skala e.l.) strek, merke, (normal) standard, innstilling7) karakter, poeng, anmerkning8) ( også overført) mål, blink, solar plexus (i boksing), skyteskive, offer9) ( sport) startsted, startgrop10) merke, model (av fly e.l.)11) ( hverdagslig) type, stildet er akkurat noe for deg, det er akkurat din stil, det er helt typisk degan easy mark ( hverdagslig) et takknemlig offer, lettlurtbelow the mark utilfredsstillende, under gjennomsnittet ikke i form, ikke i slagbeside the mark ved siden av (målet), på siden, feil, irrelevantdiscriminating mark kjennetegn, kjennemerkefall short of the mark ta feilhit the mark treffe blink treffe hodet på spikeren lykkeskeep someone up to the mark ( overført) holde noen i øreneleave\/make a mark sette merke, prege( overført) etterlate seg spor, gjøre sterkt inntrykkmake one's mark (in the world) skape seg et navn, utmerke seg, bli berømtmark of origin ( handel) opprinnelsesmerkemiss the mark bomme, ikke treffe blink ( overført) mislykkes, forfeile målet ta feilnear the mark nesten riktigof (great) mark av stor betydning, (svært) fremstående, bemerkelsesverdigen bemerkelsesverdig student, en student av de sjeldneon your marks ( sport) innta plassene• on your marks, get set, go!innta plassene, (klar) ferdig, gå!overstep the mark overskride grensen, gå for langtpass the million mark runde millionen(God) save the mark! ( gammeldags) om jeg så skal si det!, gudbedre!slow off the mark ( overført) treg i avtrekkerenup to the mark tilfredsstillende i form, i slagetwide of the mark på siden, utafor, helt på jordetIIsubst. \/mɑːk\/1) ( mynt) mark2) (historisk, vekt) markIIIverb \/mɑːk\/1) notere, skrive, merke, stemple2) kjennetegne, prege, karakterisere, sette spor• what qualities mark a great leader?3) angi, vise4) uttrykke, betone, markere5) ( sport) markere, dekke6) sette karakter(er), rette (oppgaver), bedømme, evaluere7) markere (en begivenhet), feire8) merke, legge merke til, se oppmark down merke (seg), legge merke til notere, skrive ned sette ned (karakteren)sette ned (prisen)mark me eller mark my words sann mine ord, hør hva jeg siermark off avgrense, merke ut, stikke utmark one's man velge seg sitt offermark out stake ut, tegne opp, merke oppbestemme, planlegge velge ut, utpekemark somebody down ta noen for å væremark time marsjere på stedet ( overført) stå i stampe, stå på stedet hvil slå seg til tåls, holde ut, smøre seg med tålmodighetsette opp (prisen på) ( hverdagslig) skrive opp, ta på kritamark well husk, bemerk -
6 tea
ti:1) (a type of plant grown in Asia, especially India, Ceylon and China, or its dried and prepared leaves: I bought half a kilo of tea.) te, tebusk2) (a drink made by adding boiling water to these: Have a cup of tea!) te3) (a cup etc of tea: Two teas, please!) kopp med te4) (a small meal in the afternoon (afternoon tea) or a larger one in the early evening, at which tea is often drunk: She invited him to tea.) mellommat; kveldsmat•- tea-bag- teacup
- tea-party
- teapot
- tearoom
- tea-set
- tea-service
- teaspoon
- teaspoonful
- tea-time
- tea-towelteIsubst. \/tiː\/1) ( om drikk eller måltid) te• two teas, please!to (kopper) te, takk!2) te(sort)3) teselskap4) teblad5) ( plantearten Camellia sinensis) tebusk6) kraft, kjøttkraft, (klar) buljong7) ( slang) gress, marihuanaearly morning tea morgentefive o'clock tea eller afternoon tea ettermiddagstegive away with a pound of tea gi bort gratis, kaste etterhave tea drikke temy cup of tea noe for megmin stil, min typenot for all the tea in China ( hverdagslig) ikke for alt i verdentea and sympathy ( hverdagslig) trøst og støtteIIverb \/tiː\/1) drikke te2) by på te -
7 scene
si:n1) (the place where something real or imaginary happens: A murderer sometimes revisits the scene of his crime; The scene of this opera is laid/set in Switzerland.) åsted, skueplass2) (an incident etc which is seen or remembered: He recalled scenes from his childhood.) scene, hendelse3) (a show of anger: I was very angry but I didn't want to make a scene.) oppvask, krangel, scene4) (a view of a landscape etc: The sheep grazing on the hillside made a peaceful scene.) syn, bilde, scene5) (one part or division of a play etc: The hero died in the first scene of the third act of the play.) scene6) (the setting or background for a play etc: Scene-changing must be done quickly.) kulisser, scene7) (a particular area of activity: the academic/business scene.) område•- scenery- scenic
- behind the scenes
- come on the sceneopptrinn--------scene--------utsiktsubst. \/siːn\/1) (teater, film e.l., ikke teaterscene = stage) scene, scenebilde2) handlingssted3) ( film) scene, klipp4) sted, skueplass (dvs. hvor noe foregår)5) scene, bilde, syn6) ( overført) opptrinn, scene, krangel, trette7) ( hverdagslig) miljø, krets8) ( gammeldags) scene, teaterbehind the scenes bak\/i kulissenechange of scene ( overført) sceneskifte, miljøforandringmake a scene eller create a scene lage scener, gjøre\/lage skandalenot one's scene ikke noe en liker, ikke ens stilon the scene på stedetmoteriktigthrow a scene lage en scene\/oppstyr, stelle til en scene\/oppstyrquit the scene forlate scenen, forsvinne ut av bildet -
8 nature
'nei ə1) (the physical world, eg trees, plants, animals, mountains, rivers etc, or the power which made them: the beauty of nature; the forces of nature; the study of nature.) natur(en)2) (the qualities born in a person; personality: She has a generous nature.) natur3) (quality; what something is or consists of: What is the nature of your work?) art, type, beskaffenhet4) (a kind, type etc: bankers and other people of that nature.) slag, type•- - natured- in the nature ofnatursubst. \/ˈneɪtʃə\/1) natur2) naturen3) ( personlig holdning) vesen, karakter, natur, beskaffenhet4) art, slag, sort, type• knives, forks and other things of this naturekniver, gafler og andre ting av denne typen5) lynne, legningby nature av naturease nature gjøre sitt fornødnefrom nature ( kunst) etter naturenin nature's garb i Adams\/Evas drakt, nakenbe in the nature of ha karakter av, være liketydende medsomething in the nature of noe i stil med, noe slags -
9 suit
su:t 1. noun1) (a set of clothes usually all of the same cloth etc, made to be worn together, eg a jacket, trousers (and waistcoat) for a man, or a jacket and skirt or trousers for a woman.) dress; drakt2) (a piece of clothing for a particular purpose: a bathing-suit / diving-suit.) -drakt; -dress3) (a case in a law court: He won/lost his suit.) rettssak4) (an old word for a formal request, eg a proposal of marriage to a lady.) frieri, beiling5) (one of the four sets of playing-cards - spades, hearts, diamonds, clubs.) farge (i kortspill)2. verb1) (to satisfy the needs of, or be convenient for: The arrangements did not suit us; The climate suits me very well.) passe, tilfredsstille2) ((of clothes, styles, fashions etc) to be right or appropriate for: Long hair suits her; That dress doen't suit her.) passe til, kle3) (to adjust or make appropriate or suitable: He suited his speech to his audience.) tilpasse, innrette etter•- suited- suitor
- suitcase
- follow suit
- suit down to the ground
- suit oneselfdress--------farge--------søksmålIsubst. \/suːt\/, \/sjuːt\/1) ( sett med klær) drakt, dress2) ( jus) rettssak, prosess3) ( jus) tvistemål4) (jus, også lawsuit) søksmål, saksøking5) ( kortspill) farge6) frieri, beiling7) ( gammeldags) følgefile a suit ( jus) anlegge sak, innlede rettergangfollow suit følge farge, melde farge ( overført) følge eksempelet, gjøre det samme, følge opplong suit eller strong suit styrke, sterk side, forsemen in (dark\/grey) suits eller suits ( hverdagslig) byråkrater sjeferpress\/plead one's suit with fri til, beile tilsuit for divorce begjæring om skilsmissesuit of armour rustningsuit of mourning sørgedraktsuit of sails alle seilene en seilbåt trengersurvival suit se ➢ survivalIIverb \/suːt\/, \/sjuːt\/1) passe (for)• which day suits you best?• will tomorrow suit you?2) kle3) passe, stemme overens, stå i stil4) tilfredsstille, behage, gjøre til lags5) oppfylle6) passe inn i, passe sammen med7) ( gammeldags) beile, frisuit someone's book passe med noens planersuit someone's convenience rette seg etter noensuit the action to the word omsette ord i handlingsuit to avpasse etter, innrette etter -
10 stiff
stif1) (rigid or firm, and not easily bent, folded etc: He has walked with a stiff leg since he injured his knee; stiff cardboard.) stiv2) (moving, or moved, with difficulty, pain etc: I can't turn the key - the lock is stiff; I woke up with a stiff neck; I felt stiff the day after the climb.) stiv; støl3) ((of a cooking mixture etc) thick, and not flowing: a stiff dough.) stiv, tykk4) (difficult to do: a stiff examination.) vanskelig, streng5) (strong: a stiff breeze.) sterk, stiv (kuling)6) ((of a person or his manner etc) formal and unfriendly: I received a stiff note from the bank manager.) stiv, formell•- stiffly- stiffness
- stiffen
- stiffening
- bore
- scare stifflik--------stiv--------stri--------vrienIsubst. \/stɪf\/ ( hverdagslig)1) lik, kadaver2) (amer.) tørrpinn, kjedelig person3) kløne, klosset person• you big stiff!4) fyllik, fyllesvin5) landstryker, boms, lasaron6) (austr.) forklaring: brev smuglet ut av fengsel7) sjanseløs veddeløpshest8) gnier, gjerrigknark, kunde som ikke gir drikkepenger, gjest som ikke gir drikkepengerIIverb \/stɪf\/ ( hverdagslig)1) (amer.) lure, svindle, ikke betale (f.eks. drikkepenger)2) drepeIIIadj. \/stɪf\/1) stiv, støl, lemster2) treg3) stiv, kjølig, formell, tvungen, unaturlig4) ( om vind) stiv, sterk, kraftig5) ( om alkohol og medisin) stiv, sterk6) streng, hard7) skarp, krass8) ( om pris) drøy, stiv9) vanskelig, vrienkeep a stiff upper lip late som ingenting, ikke klage, ikke fortrekke en mineput up a stiff fight kjempe hardt, gjøre kraftig motstandstiff denial blankt avslagIVadv. \/stɪf\/bare i uttrykkbe frosen stiff være stivfrossenbe scared stiff være vettskremt, være lamslått av redselbore someone stiff kjede livet av noen
См. также в других словарях:
Kind — 1. Ach, dass ich meine armen Kinder so geschlagen, klagte der Bauer, und sie waren des Pfaffen. – Eiselein, 375. 2. Alle Kinder werden mit Weinen geboren. Lat.: Clamabunt E et A quotquot nascuntur ab Eva. (Binder I, 193; II, 497; Seybold, 77.) 3 … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Glück — 1. Am Glück ist alles gelegen. Frz.: Il n y a qu heure et malheur en ce monde. Lat.: Fortuna homini plus quam consilium valet. 2. Bâr d s Glück hat, fürt di Braut hem. (Henneberg.) – Frommann, II, 411, 141. 3. Bei grossem Glück bedarf man gute… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Freund (Subst.) — 1. Allermanns (Allerwelts) Freund, niemands Freund (jedermanns Geck). – Simrock, 2750; Winckler, X, 16; Eiselein, 185; Kirchhofer, 354; Reinsberg III, 143. Dem Allerweltsfreunde empfiehlt W. Müller: »Willst du der Leute Liebling sein, sei… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wasser — 1. Alle kleinen Wasser laufen in die grossen. – Simrock, 11227; Körte, 6528; Braun, I, 4928. »Die kleinen Wasser allgemein laufen in die grossen hinein.« Die Russen: Das Wasser, was die Ladoga der Newa gibt, gibt die Newa dem Finnischen Meerbusen … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Geld — 1. Ach, nun fällt mi all mîn klên Geld bî. (Brandenburg.) Ein Ausruf, der häufig erfolgt, wenn jemand durch irgendeinen Umstand an etwas erinnert wird, was er hätte thun sollen, aber bisher zu thun vergessen hat. 2. All wîr1 Geld, dat et Wîf nig… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wort — 1. A guids Woat pfint a guids Oat. (Steiermark.) – Firmenich, II, 767, 73. 2. A güt Wort bringt a güte Äntver (Antwort). (Warschau. Jüd. deutsch.) Freundliches Entgegenkommen gewinnt die Herzen. 3. Allen Worten ist nicht zu glauben. – Henisch,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Ding — 1. Acht Dinge bringen in die Wirthschaft Weh: Theater, Putzsucht, Ball und Thee, Cigarren, Pfeife, Bierglas und Kaffee. 2. Acht Dinge haben von Natur Feindschaft gegeneinander: der Bauer und der Wolf, Katze und Maus, Habicht und Taube, Storch und … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
